Bokmålsordboka
veik, vek
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| veik | veikt | veike | veike |
| vek | vekt | veke | veke |
| ступені порівняння | ||
|---|---|---|
| вищий | найвищий неозначена форма | найвищий означена форма |
| veikere | veikest | veikeste |
| vekere | vekest | vekeste |
Походження
norrønt veikr; beslektet med vike (1Значення та вживання
Приклад
- ha en veik rygg;
- veik i knærne;
- være veik og sykelig
- som mangler makt eller autoritet;
Приклад
- stemmen var veik og lav;
- en veik regjering;
- ha en veik karakter
- lite tjenlig;
Приклад
- en veik framstilling av saken
- følsom;sentimenal
Приклад
- han var en veik drømmer