Bokmålsordboka
bløt 2, blaut
прикметник
однина | множина | ||
---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
blaut | blautt | blaute | blaute |
bløt | bløtt | bløte | bløte |
ступені порівняння | ||
---|---|---|
вищий | найвищий неозначена форма | найвищий означена форма |
blautere | blautest | blauteste |
bløtere | bløtest | bløteste |
Походження
av dansk blød, norrønt blautr; i betydning 4 innvirkning fra norrønt blauðr ‘forsagt, feig’Значення та вживання
Фіксовані вирази
- bløt om hjertetfølelsesmessig beveget;
rørt - bløt på pæramentalt svekket;
sløv - bløte konsonanterkonsonanter som i visse stillinger har endret seg fra ustemte (p, t, k) til stemte (b, d, g), i visse dialekter i Agder og Rogaland;
til forskjell fra harde konsonanter - bløtt vannkalkfattig vann;
mykt vann - den bløte kyststripedialektområde i Agder og Rogaland med overgang fra p, t, k, til b, d, g i visse stillinger