Bokmålsordboka
terreng
іменник середній
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
et terreng | terrenget | terreng | terrengaterrengene |
Походження
av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’Значення та вживання
- lende, (fri) mark
Приклад
- ulendt terreng;
- huset lå fint til i terrenget
- som etterledd i ord som
- jaktterreng
- turterreng
- i overført betydning: saksområde, fagområde
Приклад
- det politiske terrenget
Фіксовані вирази
- ligge lavt i terrengetikke markere seg
- hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
- sondere terrenget
- undersøke et terreng (1) grundig
- skaffe seg oversikt over en situasjon eller et forhold
- tape terrengmiste makt, popularitet eller lignende
- tape terreng på verdensmarkedet
- vinne terrengha framgang