Bokmålsordboka
telefon
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en telefon | telefonen | telefoner | telefonene |
Походження
fra engelsk; av tele- og -fon (1Значення та вживання
- apparat til å overføre lyd eller tale over lengre avstander;
Приклад
- telefonen ringer;
- trådløs telefon
- som etterledd i ord som
- dørtelefon
- fasttelefon
- hustelefon
- mobiltelefon
- anlegg med ledningsnett og stasjoner for overføring av lyd eller tale over lengre avstander;
Приклад
- bygda fikk strøm og telefon samtidig
- samtale i telefon (1);
Приклад
- hun er i telefonen;
- de snakket i telefonen hele kvelden;
- ta en telefon med læreren
Приклад
- vente på en telefon;
- ta telefonen;
- jeg fikk en telefon;
- det var en telefon til deg mens du var ute
Фіксовані вирази
- telefonen glødersvært mange oppringinger på telefon
- telefonen står ikke stillesvært mange oppringinger på telefon
- telefonen stod ikke stille et sekund;
- telefonen har ikke stått stille etter seieren