Bokmålsordboka
taus 2
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| taus | taust | tause | tause |
| ступені порівняння | ||
|---|---|---|
| вищий | найвищий неозначена форма | найвищий означена форма |
| tausere | tausest | tauseste |
Походження
av dansk tavs; beslektet med tieЗначення та вживання
som tier eller er fåmælt;
tagal, stille
Приклад
- tanken gjorde henne taus;
- henfalle til taus resignasjon;
- radioen er taus
Фіксовані вирази
- den tause majoritetet flertall som mener det samme, men som ikke gir uttrykk for sitt syn