Bokmålsordboka
tie
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å tie | tier | tidde | har tidd | ti! |
| tiet | har tiet | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| tidd + іменник | tidd + іменник | den/det tidde + іменник | tidde + іменник | tiende |
| tiet + іменник | tiet + іменник | den/det tiede + іменник | tiede + іменник | |
| den/det tiete + іменник | tiete + іменник | |||
Походження
norrønt þegjaЗначення та вживання
- bli taus;slutte å snakke eller gi lyd fra seg
Приклад
- du må tie når andre snakker;
- ti stille!
- unnlate å nevne
Приклад
- pressen kan ikke tie i en slik sak
- holde tett, holde på en hemmelighet
Приклад
- hun tier med det hun vet
Фіксовані вирази
- den som tier, samtykkertaushet tolkes som enighet
- tie i hjelusynliggjøre ved bevisst ikke nevne