Bokmålsordboka
tann
іменник чоловічий або жіночий
рід | однина | множина | ||
---|---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | |
чоловічий | en tann | tannen | tenner | tennene |
жіночий | ei/en tann | tanna |
Походження
norrønt tǫnnЗначення та вживання
- bite- og tyggeredskap som er dannet av hardt hudvev festet (til kjevene) i munnen på virveldyr
Приклад
- trekke, slå ut, felle en tann;
- hakke tenner av kulde, redsel
- (tannlignende) framspring på tannhjul, tannstang eller på eggen til et skjæreverktøy
Приклад
- tennene på en sag
Фіксовані вирази
- føle noen på tennene(egentlig om hester for å fastslå alderen) undersøke, kartlegge en annen parts styrke, hensikter eller lignende
- rustet til tennene(egentlig om tungt væpnet kriger) være svært godt rustet
- tidens tanntidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft; forvitring
- vise tennervise at en er sint; ta igjen