Bokmålsordboka
stat
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en stat | staten | stater | statene |
Походження
gjennom lavtysk; fra latin status ‘tilstand’Значення та вживання
- geografisk område som utgjør en selvstendig politisk enhet;
Приклад
- Europas stater;
- en fri og selvstendig stat
Приклад
- staten Ohio i USA
- fellesbetegnelse for de politiske, administrative og juridiske organene som styrer en stat (1)
Приклад
- være ansatt i staten;
- betale skatt til stat og kommune;
- staten må støtte utsatte næringer
Фіксовані вирази
- stat i statenorgan eller institusjon som har (for) stor makt og selvstendighet i et land
- i middelalderen var kirken en stat i staten