Bokmålsordboka
stand 1
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en stand | standen | stander | standene |
Походження
av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3Значення та вживання
- forfatning (1), tilstand;orden
Приклад
- bilen er i kjørbar stand;
- badet er i dårlig stand
- sosial rang, status (1)
Приклад
- i hans stand og stilling;
- gifte seg under sin stand
- i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
Приклад
- fuglehunden fikk stand
- etterledd som karakteriserer sivilstand;i ord som ektestand, frøkenstand og ungkarsstand
Фіксовані вирази
- få/stelle/lage i standlage til, organsiere;
ordne- de fikk i stand et stort selskap;
- han stelte i stand til jul;
- de lagde i stand en utstilling
- sette/gjøre i standfå i orden;
ordne, reparere- de satte i stand hagen;
- hun gjorde i stand rommene
- gjøre seg i standgjøre seg klar;
forberede seg- jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
- skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
- holde standikke gi etter eller svikte;
stå fast- soldatene holdt stand mot angrepet;
- regnværet holder stand ut uka
- komme i standbli organisert eller arrangert
- våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
- være i stand tilha krefter eller makt til;
orke, makte;
greie- du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
- hun var ikke i stand til å komme på jobb
- være ute av stand tilikke ha krefter eller makt til;
ikke makte, ikke orke- han er ute av stand til å ta vare på seg selv