Bokmålsordboka
status
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en status | statusen | statuser | statusene |
Походження
fra latin, av stare ‘stå’Значення та вживання
- posisjon i forhold til et system, en gruppe eller en rangfølge;stilling, rang
Приклад
- ha høy diplomatisk status;
- få status som selvstendig stat;
- opplyse om ekteskapelig status
Приклад
- et yrke som gir status
- regnskapsmessig oversikt over aktiva og passiva ved slutten eller begynnelsen av en regnskapsperiode
Приклад
- hente opplysninger om firmaets status i regnskapene
- oversikt over en tilstand
Приклад
- hva er status nå?
Фіксовані вирази
- gjøre opp status
- utarbeide et endelig regnskap (1)
- gjøre opp status ved årsskiftet
- skaffe seg oversikt over en situasjon for å finne ut hvor en står
- gjøre opp status etter valgnederlaget