Bokmålsordboka
sprenge
дієслово
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å sprenge | sprenger | sprengte | har sprengt | spreng! |
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
sprengt + іменник | sprengt + іменник | den/det sprengte + іменник | sprengte + іменник | sprengende |
Походження
norrønt sprengja, egentlig ‘få til å springe’Значення та вживання
- ri, kjøre fort
Приклад
- kaste seg på hesten og sprenge i vei
- bryte (opp)
Приклад
- sprenge en låst dør;
- sprenge lenkene
- splitte
- koalisjonen ble sprengt
- ødelegge ved overanstrengelse
- bikkja sprengte to rådyr;
- sprenge seg;
- sprenge et budsjett – overskride;
- alle hoteller er sprengt – helt overfylt
- få til å eksplodere
Приклад
- sprenge en mine;
- sprenge noe i lufta;
- sprenge (ut) en tunnel;
- sprenge vekk fjell
- mest som adjektiv i perfektum partisipp: salte lett
Приклад
- sprengt torsk, svinekam;
- lettsprengt
- i sammensetninger: stenke
- gråsprengt, rødsprengt