Bokmålsordboka
beskjeden
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| beskjeden | beskjedent | beskjedne | beskjedne |
| ступені порівняння | ||
|---|---|---|
| вищий | найвищий неозначена форма | найвищий означена форма |
| beskjednere | beskjednest | beskjedneste |
Походження
fra lavtysk opprinnelig ‘som kan skjelne’Значення та вживання
Приклад
- hun var stille og beskjeden;
- være beskjeden i sine krav;
- et beskjedent ønske;
- et beskjedent krav
- brukt som adverb:
- de levde svært beskjedent
Приклад
- en beskjeden framgang;
- en beskjeden inntekt;
- et beskjedent utbytte;
- et beskjedent overskudd