Bokmålsordboka
slutt 1
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en slutt | slutten | slutter | sluttene |
Походження
fra lavtysk; jamfør slutteЗначення та вживання
- det at noe avsluttes;
Приклад
- ferien lir mot slutten;
- filmen hadde en trist slutt;
- jeg er redd dette blir slutten for henne
- siste del;
Приклад
- spise slutten av brødet;
- slutten av livet
Фіксовані вирази
- gjøre/få slutt påfå til å opphøre;
få til å stanse- gjøre slutt på borgerkrigen;
- tiltaket vil få slutt på krisen
- ta sluttslutte å eksistere
- pengene tok slutt;
- krigen tok slutt
- til siste slutthelt til det ikke er mer (tid) igjen;
helt til endes- de kjempet til siste slutt
- til sluttved enden av et forløp;
til sist- til slutt ble de enige