Bokmålsordboka
slenge 1
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å slenge | slenger | slang | har slengt | sleng! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| slengt + іменник | slengt + іменник | den/det slengte + іменник | slengte + іменник | slengende |
Походження
norrønt slyngja og slyngva, samme opprinnelse som slynge (2, trolig påvirket av slenge (2Значення та вживання
Приклад
- døra stod og slang i vinden
Приклад
- sleden slang hit og dit
Приклад
- han slang innom av og til
- dukke opp;forekomme
Приклад
- det kunne slenge en turist av og til
Фіксовані вирази
- gå og slengedrive uvirksom rundt;
ikke ha noe å gjøre- jeg er lei av å gå og slenge og ønsker meg en jobb
- henge og slengedingle løst
- han var så tynn at klærne bare hang og slang på ham
- ligge og slengeligge uryddig og spredt
- papirene lå og slang