Bokmålsordboka
slem 2
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| slem | slemt | slemme | slemme |
| ступені порівняння | ||
|---|---|---|
| вищий | найвищий неозначена форма | найвищий означена форма |
| slemmere | slemmest | slemmeste |
Походження
av lavtysk slim, opprinnelig ‘skjev’Значення та вживання
- som (bevisst) volder skade eller smerte;
Приклад
- han var av og til slem mot de andre ungene
Приклад
- slemme unger
- vanskelig, lei
Приклад
- være slem å ha med å gjøre;
- en slem knipe
- dårlig
Приклад
- en slem uvane