Bokmålsordboka
berettige
дієслово
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å berettige | berettiger | berettiga | har berettiga | berettig! |
berettiget | har berettiget | |||
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
berettiga + іменник | berettiga + іменник | den/det berettiga + іменник | berettiga + іменник | berettigende |
berettiget + іменник | berettiget + іменник | den/det berettigede + іменник | berettigede + іменник | |
den/det berettigete + іменник | berettigete + іменник |
Вимова
beretˊtigeПоходження
fra tysk; av rett (2Значення та вживання
Приклад
- berettige noen til noe;
- at han har lidd urett, berettiger ikke en slik oppførsel
- brukt som adjektiv: rettferdig, forsvarlig, velbegrunnet
Приклад
- et berettiget krav;
- et berettiget ønske;
- en berettiget mistanke
Фіксовані вирази
- være berettiget tilha rett til; være kvalifisert til
- festivalen er berettiget til støtte