Bokmålsordboka
skille 2
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å skille | skiller | skilte | har skilt | skill! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| skilt + іменник | skilt + іменник | den/det skilte + іменник | skilte + іменник | skillende |
Походження
norrønt skilja, opprinnelig ‘kløyve’Значення та вживання
- fjerne eller føre fra hverandre
Приклад
- skille barken fra veden;
- skille to som slåss;
- skille gutter og jenter
- danne grense;dele
Приклад
- høye fjell skiller Østlandet og Vestlandet
- danne forskjell eller motsetning
Приклад
- det er mye som skiller dem;
- det skilte bare tre sekunder mellom første- og andremann
- vedkomme, rake, skjelle (2
Приклад
- hva skiller det deg?
- holde fra hverandre
Приклад
- hun kunne ikke skille dem fra hverandre
Фіксовані вирази
- skille klinten fra hvetenskille det verdiløse fra det verdifulle
- skille laggå fra hverandre
- skille seg av medbli kvitt
- skille seg ut
- være ulik andre
- han tør å skille seg ut;
- denne boligen skiller seg ut
- løse seg ut fra noe
- saltet skiller seg ut når vannet fordamper
- skille seg
- oppløse seg;
sprekke- fløten skiller seg
- løse opp ekteskap fra
- han vil skille seg fra henne
- skille ut
- velge eller plukke ut
- skille ut de viktigste sakene
- utsondre
- smerte gjør at kroppen skiller ut endorfiner