Bokmålsordboka
skifte 1
іменник середній
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
et skifte | skiftet | skifter | skiftaskiftene |
Походження
norrønt skipti; av skifte (2Значення та вживання
- det å bytte om, endre på eller avløse;
Приклад
- skifte i toppledelsen
- som etterledd i ord som
- formannsskifte
- klimaskifte
- månedsskifte
- årsskifte
- oppgjør, deling av bo (2, 1) eller annet sameie;jamfør jordskifte
Приклад
- holde skifte i et bo
- jordstykke på en gård der en i en viss omløpstid dyrker forskjellige vekster fra år til år
- om eldre forhold: skysstasjon
Фіксовані вирази
- grønt skiftegjennomgripende endring i mer miljøvennlig retning
- få næringslivet til å delta i det grønne skiftet;
- et grønt skifte vil kreve store mengder fornybar energi
- takke for skiftettakke for samværet under måltidet