Bokmålsordboka
sans
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en sans | sansen | sanser | sansene |
Походження
gjennom fransk; fra latin sensus ‘følelse, fornuft’, av sentire ‘føle, merke’Значення та вживання
- interesse, forståelse, skjønn
Приклад
- ha sans for musikk;
- ha økonomisk sans
Приклад
- det er ikke sunn sans i det du sier
Фіксовані вирази
- ha en sjette sansvære synsk
- sans og samlingevne til å forstå og tenke;
forstand (1), bevissthet (2), fatning- være ved sans og samling;
- komme til sans og samling;
- gå fra sans og samling;
- drikke seg fra sans og samling
- sjuende sansalmanakk med plass til egne notater