Bokmålsordboka
ridder
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en ridder | ridderen | riddere | ridderne |
Походження
norrønt riddari; fra lavtysk, av riden ‘ri’Значення та вживання
- i antikken: kriger til hest
- i middelalderen: adelsmann som ved en seremoni ble opptatt i en fyrstes eller stormanns tjeneste
- person som går i brodden eller kjemper for noe
Приклад
- ridder for en god sak
- høvisk, beleven person;
- person som har fått ordenstegn
Приклад
- være ridder av St. Olavs orden
- grad av ordenstegn som ridder (5) blir dekorert med
Фіксовані вирази
- slå til ridderoppta i ridderstanden