Bokmålsordboka
protest
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en protest | protesten | protester | protestene |
Походження
fra middelalderlatin; av protestereЗначення та вживання
- det å gi til kjenne i ord eller handling at en tar avstand fra noe;
Приклад
- nedlegge protest mot en avgjørelse;
- lederen gikk i protest mot styrevedtaket
- offentlig erklæring om at en veksel ikke er blitt akseptert eller betalt i rett tid
Приклад
- protester opptas i regelen av notarius publicus