Bokmålsordboka
banne
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å banne | banner | banna | har banna | bann! |
| bannet | har bannet | |||
| bante | har bant |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| banna + іменник | banna + іменник | den/det banna + іменник | banna + іменник | bannende |
| bannet + іменник | bannet + іменник | den/det bannede + іменник | bannede + іменник | |
| den/det bannete + іменник | bannete + іменник | |||
| bant + іменник | bant + іменник | den/det bante + іменник | bante + іменник | |
Походження
norrønt banna, opprinnelig ‘lyse i bann, forbanne’; av bannЗначення та вживання
uttrykke sterke følelser gjennom tabuord, ofte ord knyttet til religion, kjønn osv.;
sverge (2), bruke ed (2)
Приклад
- han bannet lavt;
- banne og sverge
Фіксовані вирази
- banne i kirkenmotsi eller spotte en autoritet eller noe hellig
- å motsi lederne var å banne i kirken
- banne påvære sikker på
- det kan du banne på