Bokmålsordboka
nybygger
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en nybygger | nybyggeren | nybyggere | nybyggerne |
Значення та вживання
- nybygger (1) som bosetter seg et sted som hovedsakelig eller opprinnelig er bebodd av en annen folkegruppe;
Приклад
- norske nybyggere i Amerika;
- urbefolkningen ble fortrengt av nybyggere