Bokmålsordboka
monn
іменник чоловічий або середній
рід | однина | множина | ||
---|---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | |
чоловічий | en monn | monnen | monner | monnene |
середній | et monn | monnet | monn | monnamonnene |
Походження
norrønt munr; beslektet med minne (1 og monne (1Значення та вживання
- hjelp, virkning, gagn, nytte
Приклад
- se seg monn i noe;
- gjøre en innsats som det er monn i;
- det gjør monn
- mål, grad, utstrekning
Приклад
- i fullt monn;
- i hvilken monn stemmer det?
- i rikt monn
- som etterledd i ord som
- sømmonn
- tilvekst, økning
- som etterledd i ord som
- prutingsmonn
Фіксовані вирази
- alle monner drarhvert tilskudd er til hjelp
- gjøre noe på/for monngjøre noe med vilje
- de bråker på monn;
- reduksjonen var for monn
- ta sitt monn igjenta det forsømte rikelig igjen