Bokmålsordboka
militær 2
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| militær | militært | militære | militære |
Походження
gjennom fransk, fra latin; av miles, genitiv militis, ‘soldat’Значення та вживання
som gjelder eller tilhører et lands forsvar (2) i tilfelle krig;
til forskjell fra sivil (2, 1)
Приклад
- militære styrker;
- militært område;
- militær straffesak;
- fraråde et miltært angrep
- brukt som substantiv:
- ha erfaring fra det militære;
- norske militære deltar i den internasjonale operasjonen;
- en høytstående militær