Bokmålsordboka
lue 3, loge 2
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å loge | loger | loga | har loga | log! |
| loget | har loget | |||
| å lue | luer | lua | har lua | lu! |
| luet | har luet | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| loga + іменник | loga + іменник | den/det loga + іменник | loga + іменник | logende |
| loget + іменник | loget + іменник | den/det logede + іменник | logede + іменник | |
| den/det logete + іменник | logete + іменник | |||
| lua + іменник | lua + іменник | den/det lua + іменник | lua + іменник | luende |
| luet + іменник | luet + іменник | den/det luede + іменник | luede + іменник | |
| den/det luete + іменник | luete + іменник | |||
Походження
av lue (2Значення та вживання
- brenne med flamme;
Приклад
- bålet luer
- i overført betydning: skinne, gløde, brenne
Приклад
- raseriet luet i blikket hennes
- brukt som adjektiv
- luende hat;
- kjenne et luende sinne
Фіксовані вирази
- lue opp
- begynne å brenne med kraftig flamme;
flamme opp (1) - komme voldsomt til uttrykk;
flamme opp (2)- opprøret luet opp