Bokmålsordboka
kunnskap
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en kunnskap | kunnskapen | kunnskaper | kunnskapene |
Походження
av lavtysk kun(t)schapЗначення та вживання
Приклад
- ha stor kunnskap om utenlandske forhold;
- ha gode kunnskaper i språk
- som etterledd i ord som
- allmennkunnskap
- bransjekunnskap
- samfunnskunnskap
- kjennskap eller opplysning om noen eller noe
Приклад
- dette er først nå kommet til vår kunnskap
Фіксовані вирази
- kunnskapens høyborgsted der mye kunnskap (1) er samlet, for eksempel universitet eller bibliotek
- kunnskapens tre
- treet i Bibelen som ga kunnskap om godt og ondt
- i overført betydning: kunnskap, lærdom
- taus kunnskapkunnskap som ikke uttrykkes i ord, men som en lærer gjennom handling, bruk og erfaring