Bokmålsordboka
kommunisere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å kommunisere | kommuniserer | kommuniserte | har kommunisert | kommuniser! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| kommunisert + іменник | kommunisert + іменник | den/det kommuniserte + іменник | kommuniserte + іменник | kommuniserende |
Походження
av latin communicare ‘gjøre sammen’Значення та вживання
- utveksle eller formidle tanker, ideer, informasjon eller lignende;få kontakt;forstå hverandre
Приклад
- mange eksperter kan ikke kommunisere med vanlige mennesker;
- reklamen skal kommunisere et budskap
- ta imot nattverden;gå til alters