Bokmålsordboka
kommando
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en kommando | kommandoen | kommandoer | kommandoene |
Походження
fra latin; jamfør kommandereЗначення та вживання
- befaling, påbud, ordre
Приклад
- gjøre noe på kommando;
- lese opp en kommando fra sjefen;
- hunden må lære å lystre kommando
- myndighet til å gi ordre;
Приклад
- nestkommanderende overtok kommandoen;
- hun hadde kommandoen over letemannskapene
- høyere militærmyndighet
- som etterledd i ord som
- distriktskommando
- overkommando
- lett bevæpnet militær avdeling som er spesialtrent for sabotasjeoppdrag, overfall og lignende
- ordre en gir til en datamaskin for å få den til å utføre en bestemt operasjon