Bokmålsordboka
kjønnet, kjønna
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| kjønna | kjønna | kjønna | kjønna |
| kjønnet | kjønnet | kjønnede | kjønnede |
| kjønnete | kjønnete | ||
Значення та вживання
- som er skilt i kjønn;som formerer seg gjennom kjønnsceller
Приклад
- kjønnet formering
- som etterledd i ord som
- særkjønnet
- tvekjønnet
- som er avhengig av kjønn (2)
Приклад
- kjønnet makt;
- kjønnet valg av utdanning