Bokmålsordboka
institusjon
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en institusjon | institusjonen | institusjoner | institusjonene |
Походження
fra latin; jamfør instituereЗначення та вживання
- forhold som er regulert av sedvane eller lov i et samfunn
Приклад
- allmenn stemmerett er den institusjonen demokratiet hviler på;
- en institusjon som ekteskapet
- organisert virksomhet som tar hånd om bestemte oppgaver i samfunnet;
Приклад
- offentlige institusjoner;
- universitetene er institusjoner for forskning og undervisning
- som etterledd i ord som
- kredittinstitusjon
- sted der en gruppe med spesielle behov bor eller oppholder seg og for eksempel får tilbud om behandling;
Приклад
- en institusjon for unge stoffmisbrukere;
- hun har flyttet på institusjon nå
- som etterledd i ord som
- daginstitusjon
- helseinstitusjon