Bokmålsordboka
høytidelig, høgtidelig
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| høgtidelig | høgtidelig | høgtidelige | høgtidelige |
| høytidelig | høytidelig | høytidelige | høytidelige |
Значення та вживання
Приклад
- ved høytidelige anledninger;
- Stortingets høytidelige åpning
- alvorsfylt, opphøyd
Приклад
- et høytidelig øyeblikk i ens liv;
- en høytidelig mine;
- skape en mindre høytidelig stemning
Фіксовані вирази
- ta seg selv høytideligvære ute av stand til å le av seg selv