Bokmålsordboka
hevde
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив | 
|---|---|---|---|---|
| å hevde | hevder | hevda | har hevda | hevd! | 
| hevdet | har hevdet | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| hevda + іменник | hevda + іменник | den/det hevda + іменник | hevda + іменник | hevdende | 
| hevdet + іменник | hevdet + іменник | den/det hevdede + іменник | hevdede + іменник | |
| den/det hevdete + іменник | hevdete + іменник | |||
Походження
norrønt hefða; av hevd (2Значення та вживання
- vinne eller få rett til å ha eller bruke;gjøre krav påПриклад- hevde odel;
- hevde jakt- og fiskerettigheter
 
- gjøre seg til talsmann for;påståПриклад- dette synspunktet hevder hun konsekvent;
- tiltalte hevdet at han handlet i god tro
 
- Приклад- hevde sin rett
 
Фіксовані вирази
- hevde seggjøre seg bemerket;
 være blant de beste- hevde seg bra på skolen;
- de norske deltakerne hevdet seg med glans