Bokmålsordboka
hevd 2
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en hevd | hevden | hevder | hevdene |
Походження
norrønt hefð ‘det å ha eller eie’; av ha (2Значення та вживання
- uskrevet, men godkjent eiendomsrett, bruksrett eller lignende på grunnlag av langvarig bruk
Приклад
- kreve hevd;
- få hevd på garden;
- ha hevd på å bruke en vei
- det å bli godtatt etter å ha vært i bruk i lang tid
Приклад
- ordet har fått hevd i språket