Bokmålsordboka
funksjon
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en funksjon | funksjonen | funksjoner | funksjonene |
Походження
fra latin; av fungereЗначення та вживання
- (evne til å utføre) oppgave eller arbeid;
Приклад
- være ute av funksjon;
- anlegget har flere funksjoner;
- hjernens funksjoner;
- hvilken funksjon har den nederste knappen?
- bygget har en viktig funksjon som møtested for ungdom
- i matematikk: variabel størrelse som er avhengig av en annen størrelses verdi og endrer sin verdi i forhold til denne
Приклад
- den totale mengden er en funksjon av tiden
- følge, konsekvens
Приклад
- nåtiden er en funksjon av fortiden
- i IT: operasjon eller handling en datamaskin eller lignende kan utføre
Фіксовані вирази
- tre i funksjonbegynne å virke