Bokmålsordboka
forsøk
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et forsøk | forsøket | forsøk | forsøkaforsøkene |
Походження
fra lavtysk opprinnelig ‘søking mot et mål’; av forsøkeЗначення та вживання
- det å prøve (2, 3) å gjøre noe;
Приклад
- la oss gjøre et forsøk;
- det er forsøket verdt;
- et forsøk på å være morsom
- som etterledd i ord som
- drapsforsøk
- gjenopplivingsforsøk
- kuppforsøk
Приклад
- vitenskapelig forsøk
- i idrett: det å prøve å kvalifisere (2) seg;
Приклад
- han ble slått ut i forsøket på 100-meter