Bokmålsordboka
forskrift
іменник чоловічий або жіночий
| рід | однина | множина | ||
|---|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | |
| чоловічий | en forskrift | forskriften | forskrifter | forskriftene |
| жіночий | ei/en forskrift | forskrifta | ||
Походження
fra lavtysk; beslektet med foreskriveЗначення та вживання
- anvisning om hva slags prosedyre eller atferd som skal følges;
Приклад
- følge forskriftene til punkt og prikke;
- ta medisin etter legens forskrift
- i jus: utfyllende bestemmelse med hjemmel i lov
Приклад
- forskriftene til ny våpenlov er ute på høring;
- sprengstoffet var ikke oppbevart i samsvar med forskriftene