Bokmålsordboka
forsake, forsage
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å forsage | forsager | forsaga | har forsaga | forsag! |
| forsaget | har forsaget | |||
| å forsake | forsaker | forsaka | har forsaka | forsak! |
| forsaket | har forsaket | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| forsaga + іменник | forsaga + іменник | den/det forsaga + іменник | forsaga + іменник | forsagende |
| forsaget + іменник | forsaget + іменник | den/det forsagede + іменник | forsagede + іменник | |
| den/det forsagete + іменник | forsagete + іменник | |||
| forsaka + іменник | forsaka + іменник | den/det forsaka + іменник | forsaka + іменник | forsakende |
| forsaket + іменник | forsaket + іменник | den/det forsakede + іменник | forsakede + іменник | |
| den/det forsakete + іменник | forsakete + іменник | |||