Bokmålsordboka
fjære 1, fjøre 1
іменник чоловічий або жіночий
рід | однина | множина | ||
---|---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | |
чоловічий | en fjære | fjæren | fjærer | fjærene |
en fjøre | fjøren | fjører | fjørene | |
жіночий | ei/en fjære | fjæra | fjærer | fjærene |
ei/en fjøre | fjøra | fjører | fjørene |
Походження
norrønt fjara, opprinnelig ‘det at havet fjerner seg’; beslektet med fjernЗначення та вживання
- periodisk fall i vannstanden i havvann;fallende sjø
Приклад
- flo og fjære påvirker isen i fjordene
- laveste vannstand når sjøen har falt;
Приклад
- tre meters høydeforskjell mellom flo og fjære
- del av strand som er tørr ved lavvann
Приклад
- plukke skjell i fjæra;
- livet i fjæra
Фіксовані вирази
- fjære sjø