Bokmålsordboka
fenge 2
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å fenge | fenger | fenga | har fenga | feng! |
| fenget | har fenget | |||
| fengte | har fengt |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| fenga + іменник | fenga + іменник | den/det fenga + іменник | fenga + іменник | fengende |
| fenget + іменник | fenget + іменник | den/det fengede + іменник | fengede + іменник | |
| den/det fengete + іменник | fengete + іменник | |||
| fengt + іменник | fengt + іменник | den/det fengte + іменник | fengte + іменник | |
Походження
fra lavtysk; beslektet med fange (3Значення та вживання
- ta fyr, fate
Приклад
- kruttet ville ikke fenge
- i overført betydning: vekke interesse, slå an
Приклад
- finne et slagord som fenger