Bokmålsordboka
farge 1
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en farge | fargen | farger | fargene |
Походження
fra lavtyskЗначення та вживання
- synsinntrykk av lys med forskjellig bølgelengde og intensitet;
Приклад
- alle regnbuens farger;
- rommet er malt i lyse farger;
- skifte farge
- som etterledd i ord som
- grunnfarge
- hårfarge
- stoff eller oppløsning med en viss farge (1, 1);
- som etterledd i ord som
- oljefarge
- plantefarge
- vannfarge
- type kort (1, 2) i en kortstokk (kløver, spar, ruter eller hjerter)
Приклад
- melde en farge;
- følge farge
Приклад
- aviser med en bestemt politisk farge
Фіксовані вирази
- bekjenne farge
- i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
- i overført betydning: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
- være varsom med å bekjenne farge i politikken
- de norske fargenefargene i det norske flagget (rødt, hvitt og blått) brukt som symbol for Norge, særlig representert av idrettsfolk
- laget forsvarer de norske fargene
- sette farge påfriske opp
- sette farge på byen;
- tilhengerne satte farge på kampen
- ta farge avbli preget av
- barn tar farge av omgivelsene
- vise fargeåpenbare hva en står for eller er god for
- juniorene viser farge i EM;
- politikeren har for lengst vist farge