Bokmålsordboka
eventyr
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et eventyr | eventyret | eventyr | eventyraeventyrene |
Походження
norrønt ævintýr(r), gjennom lavtysk; fra middelalderlatin adventura ‘hending’Значення та вживання
- folkelig, oppdiktet fortelling uten forankring i tid og rom, og der grensene mellom fantasi og virkelighet er utvisket
Приклад
- lese eventyr for barna;
- kan du fortelle meg et eventyr?
- har du hørt eventyret om de tre bukkene Bruse?
- spennende hending;
Приклад
- dra på eventyr;
- de har kastet seg ut i et økonomisk eventyr
Приклад
- ha sine små eventyr;
- hun har hatt noen eventyr på si
Приклад
- oppleve det store eventyret;
- reisen var et eventyr;
- hun hadde på seg et eventyr av en kjole