Bokmålsordboka
dukke 2
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å dukke | dukker | dukka | har dukka | dukk! |
| dukket | har dukket | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| dukka + іменник | dukka + іменник | den/det dukka + іменник | dukka + іменник | dukkende |
| dukket + іменник | dukket + іменник | den/det dukkede + іменник | dukkede + іменник | |
| den/det dukkete + іменник | dukkete + іменник | |||
Походження
fra lavtysk; jamfør dykkeЗначення та вживання
- bøye eller huke seg ned
Приклад
- dukke for et slag;
- dukke seg inn gjennom døren
- duppe ned i eller under vann
Приклад
- dukke noen under;
- dukke seg ned i isvannet
- sette grundig på plass, ydmyke
Приклад
- han ble kraftig dukket
- gå under vann;
Приклад
- ubåten dukket;
- dukke etter noe
Фіксовані вирази
- dukke opp/framkomme til syne, vise seg
- gamle minner dukker fram;
- det har dukket opp et problem;
- hun dukker nok opp igjen
- dukke ned ifordype seg i
- dukke ned i arkivet
- dukke undergå til grunne;
gå konkurs (1- regimet er i ferd med å dukke under;
- stadig flere bedrifter vil dukke under
- dukke unnaholde seg unna, unngå
- han rakk å dukke unna kuleregnet;
- dukke unna fristelsene i en storby