Nynorskordboka
beite 4
beita
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beitaå beite | beitarbeiter | beitte | har beitt | beit! |
| beitar | beita | har beita | beit!beita!beite! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| beitt + substantiv | beitt + substantiv | den/det beitte + substantiv | beitte + substantiv | beitande |
| beita + substantiv | beita + substantiv | den/det beita + substantiv | beita + substantiv | |
Opphav
norrønt beita ‘få til å bite’Tyding og bruk
- om dyr: ete gras eller anna grøde på rot
Døme
- rein som beiter i fjellet
- la husdyr beite (4, 1)
Døme
- beite kyrne heime
- nytte til beite (3, 2)
Døme
- beite enga
- samle beit (1
- få fisk til å bite (3)
- få noko kvast til å bite (4)
- spenne (hest) føre slede, vogn eller liknande
Døme
- beite hesten for;
- beite ifrå