Nynorskordboka
bite
bita
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å bitaå bite | bit | beit | har bite | bit! | 
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn  | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| biten + substantiv | bite + substantiv | den/det bitne + substantiv | bitne + substantiv | bitande | 
Opphav
norrønt bítaTyding og bruk
- setje tennene (eller tilsvarande harde munndelar) i (noko)
Døme
- hunden beit han;
 - bite av ein munnfull av kaka;
 - bli biten av eit insekt;
 - ho beit ein bit av eplet
 
 - lage (noko) eller nå eit resultat med å bite (1)
Døme
- bite hol i noko
 
 - om fisk: ta agnet
Døme
- fisken bit godt
 
 - om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
Døme
- kniven bit godt
 
 - valde smerte
Døme
- kulda bit i andletet
 
 
Faste uttrykk
- bite frå segforsvare seg (med kvasse ord)
 - bite hovudet av skammaundertrykkje skamkjensla
 - bite i det sure epletfinne seg i noko ein ikkje liker
 - bite i grasettole nederlag;
tape (2, 2) - bite i hop tenneneta seg saman;
halde ut- han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
 
 - bite i segikkje la seg merke med (ei kjensle);
finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle- desse påstandane måtte ho bite i seg
 
 - bite på
- la seg narre;
tru på- dei beit på tilbodet
 
 - ha innverknad på;
verke- alderen bit ikkje på han
 
 
 - bite seg fastsetje seg fast;
bli verande- arbeidsløysa fekk bite seg fast;
 - smertene bit seg fast i kroppen
 
 - bite seg merke ifeste seg nøye ved (noko)
- han beit seg merke i ei setning i sakspapira
 
 - noko å bite imat;
jamfør biteti- kaffi og noko å bite i