Bokmålsordboka
telefon
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en telefon | telefonen | telefoner | telefonene |
Opphav
fra engelsk; av tele- og -fon (1Betydning og bruk
- apparat til å overføre lyd eller tale over lengre avstander;
Eksempel
- telefonen ringer;
- trådløs telefon
- som etterledd i ord som
- dørtelefon
- fasttelefon
- hustelefon
- mobiltelefon
- anlegg med ledningsnett og stasjoner for overføring av lyd eller tale over lengre avstander;
Eksempel
- bygda fikk strøm og telefon samtidig
- samtale i telefon (1);
Eksempel
- hun er i telefonen;
- de snakket i telefonen hele kvelden;
- ta en telefon med læreren
Eksempel
- vente på en telefon;
- ta telefonen;
- jeg fikk en telefon;
- det var en telefon til deg mens du var ute
Faste uttrykk
- telefonen glødersvært mange oppringinger på telefon
- telefonen står ikke stillesvært mange oppringinger på telefon
- telefonen stod ikke stille et sekund;
- telefonen har ikke stått stille etter seieren