Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsiden

Bokmålsordboka

-fon 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en -fon-fonen-foner-fonene

Opphav

samme opprinnelse som fon

Betydning og bruk

etterledd i ord som betegner noe som lager, oppfatter eller sender lyd (1, 1);