Bokmålsordboka
vente 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å vente | venter | venta | har venta | vent! | 
| ventet | har ventet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn  | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| venta + substantiv | venta + substantiv | den/det venta + substantiv | venta + substantiv | ventende | 
| ventet + substantiv | ventet + substantiv | den/det ventede + substantiv | ventede + substantiv | |
| den/det ventete + substantiv | ventete + substantiv | |||
Opphav
norrønt vænta; av von (1Betydning og bruk
- være klar eller ferdig
Eksempel
- middagen venter
 
- brukt som adjektiv:
- hoppe inn i en ventende bil
 
 
 - regne med (som sannsynlig)
Eksempel
- vente gjester;
 - vente barn;
 - du kan vente meg klokka sju;
 - det var ikke annet å vente;
 - vente seg mye av oppholdet;
 - såpass må en kunne vente av et voksent menneske;
 - han hadde ikke ventet det svaret
 
 
Faste uttrykk
- la vente på segkomme sent
- våren lar vente på seg
 
 - vente segregne med;
gå ut fra- hva er det hun venter seg?