Bokmålsordboka
drøye, dryge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å drøye | drøyer | drøyde | har drøyd | drøy! |
| å dryge | dryger | drygde | har drygd | dryg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| drøyd + substantiv | drøyd + substantiv | den/det drøyde + substantiv | drøyde + substantiv | drøyende |
| drygd + substantiv | drygd + substantiv | den/det drygde + substantiv | drygde + substantiv | drygende |
Betydning og bruk
- få til å vare eller nå lenger;gjøre drøyere
Eksempel
- drøye kjøttdeigen med soyamel;
- i slike tider var det vanlig å drøye melet med bark
- vare lenge eller forlenge (1);dra ut
Eksempel
- møtet drøyde ut;
- vi drøyde tiden med å se oss litt rundt
- utsette (1) eller bli utsatt;
Eksempel
- det drøyer med betalingen;
- du får ikke drøye med å gå til lege;
- drøye med å svare;
- de drøyde litt med å sette i gang;
- drøye det til senere