Bokmålsordboka
von 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en von | vonen | voner | vonene |
hunkjønn | ei/en von | vona |
Opphav
norrønt ván, (v)ónBetydning og bruk
Eksempel
- det er von om utbytte;
- aldri miste vona;
- leve i vona